Sensommerstrand

Varm sand, vind i håret, saltsmak på leppene. Vår siste sensommerdag på stranda i Saintes Maries de la Mer?

Lyon: Søndagstur i parken

Alltid vakkert i parken, som nå er i høstkostyme.

Avis

Søndag morgen kan Londonere observeres bærende på store mengder papir på vei til frokostbord eller cafebord. The Sunday Times består av 5 deler, samt 4 ulike magasiner. Bjørg jobber i Lyon, Lars leser avisen i London, uvanlig helg.

Loppelektyre

Et lite bok-loppemarked åpenbarte tegneserie-klassikere som passer meg perfekt. Jeg fordyper meg nå i "Tintin og faraos sigarer", som er svært spennende. Stereotypiene er ikke helt tilpasset 2009, som det går fram av tegningene, fransken, derimot, er tilpasset mitt nivå. Så mens min kjære Lars leser seg gjennom Booker-nominasjonene, konsentrerer jeg meg om tegneserier for barn. Det gjelder å finne balansen!

Lyon: En smak av sommer

Sola og varmen kom plutselig tilbake! Her på Place de la Republique har en arkitekt fått gjennomslag for å gjøre om så å si hele plassen til en slags horisontal fontene. Det er fantastisk flott, og veldig behagelig å sitte på en av benkene og betrakte folkelivet mens man for eksemel spiser en liten brioche. Det var i går, i dag pøser regnet ned igjen. Men til uka er det spådd sol....

Parkenes by

London er full av parker. Noen storslagne som Regents Park, massive
som Hyde Park eller eksotisk gjengrodde som Holland Park, men finest
er de bittesmå som dukker opp uventet som denne i Marylebone.

Kveld, Te, Bok

En varm kopp te og start på et nytt prosjekt: lese bøkene som er nominert til Bookerprisen i år. Prisen deles ut til årets beste skjønnlitterære bok fra et av samveldelandene. Tidligere vinnere inkluderer noen av mine favoritter som McEwan og Coetzee. I England kan man vedde om det meste, inklusive hvem som vinner prisen. Skal man tro det så ligger Hilary Mantel med "Wolf Hall" best an. Får lese den som neste bok i prosjektet kanskje.
Les mer her

Suppe

I tillegg til te så tar engelskmennene gjerne litt suppe for å få igjen varmen på en kjølig dag. Så når høsten nærmer seg har alle sandwich-steder også varm suppe på menyen.

En varmende kopp te

Regnet øser ned, dag etter dag, og kveldene er mørke og kjøligere. Så selv om jeg har begynt å si at det ikke er høst, men sensommer, her i Lyon nå, så er det en god del som minner om høst likevel. For eksempel at det er godt å lage seg en stor kopp te på kveldstid. Her er et lite sitat som hyller teen, fra en te-elskende engelskmann. Hold tekannen i form!

We had a kettle; we let it leak:
Our not repairing made it worse.
We haven't had any tea for a week...
The bottom is out of the Universe.
~Rudyard Kipling

Bok: En måned på landet

Stort sett består min leseliste for tiden av bøker anbefalt av min kjære Lars. Han er bøkenes St Bernhard - som finner fram til nye og gamle skatter på løpende bånd. Denne lille boka er en litt mystisk melankolsk engelsk landsby-idyll. En mann "skadeskutt" fra første verdenskrig arbeider en måned med å avdekke et middelaldersk veggmaleri i en landsbykirke i England. Samtidig som flere og flere biter av bildet blir synlig, avdekkes både hans egen historie og historiene til dem rundt ham. Boka er skrevet av J.L Carr; en eksentrisk lærer og rektor - dette var hans femte bok, og han har selv uttalt at han forventet at den skulle falle ned i den store stillheten sammen med de foregående. Det gjorde den ikke, den ble nominert til Booker-prisen og vant flere andre priser. Det er en ekte perle av en bok og en merkelig liten klassiker. Herved anbefalt!

Film dagen etter valget: De andres smak

Denne perlen av en film dreier rundt temaet smak - hva er riktig smak, hva er fint, hva er ikke fint. Og ikke minst hvordan smak brukes til å få makt over andre og til å markere revir. Filmen forteller historien om en fabrikkeeier som blir skal lære seg engelsk i embets medfør. Engelsklærerinnen tilhører et helt annet kulturelt sjikt enn ham og både harmonisk og disharmonisk musikk oppstår. Det er Bourdieu i praksis når kultureliten nådeløst harselerer over de med lavere tradisjonell kulturell kapital enn dem selv. Nøkkelen til frigjøring er nettopp å definere din egen smak og springbrettet er ikke overraskende kjærligheten: l'amour, l'amour! Filmen er regissert av Agnes Jaoui, som sammen med Jean-Pierre Bacri for tiden er min store franske filmkjærlighet. Denne filmen er min en av mine absolutte favorittfilmer. Se den.

Overraskende forbud

Overraskende nok var det forbudt å bruke undertøy i gamlebyen i Aigues Mortes. Må være noe som henger igjen fra gamle tider.

Husly å huske på

Hvis du en gang befinner deg på de milelange sandstrendene mellom Marseilles og Montpellier, er det mulig å reise en halvtimes tid innover i landet, forbi alle saltutvinningsanleggene, og besøke en sjarmerende liten festningsby; Aigues Mortes. Den har komplette bymurer fra 1200-tallet da byen ble anlagt av en konge som ville ha en havn han kunne kontrollere helt selv. Vi fant et hotell innenfor bymurene som det ble litt vanskelig å reise fra - så sjarmerende var det. Et stort hus fra 1600-tallet med flott hage i midten. Hotel Les Templiers skal vi huske på.

Stes-Maries De La Mer

Forsatt sommer her.

3 mil strand

nesten helt alene.

Fransk høst

I Lyon er det også blitt høstlig, om enn på en sørlig og fransk måte. På slaget 1. september var det slutt på hetebølgen vi hadde i august. Vifta kunne stilles vekk, og det ble mer levelig på alle måter. Nå har temperaturen falt til 10-12 grader om natta, men fremdeles er det opp mot 25 om dagen. Altså ikke på tide å finne fram stillongsen riktig ennå, men dyna har funnet veien inn i dynetrekket igjen. Og selv om bladene fra trærne faller brune og tørre til jorda, er det fremdeles blomster på buskene. Ingen grunn til å la høstmelankolien ta overhånd, altså.

Krig, kjærlighet og franskundervisining

Som et ledd i min integrering i Frankrike, har tv-serien (på dvd) "Piken med den blå sykkelen" vært et stort høydepunkt. Den er et dypdykk i fransk kultur og historie: l'amour, l'amour!!! Filmen forteller historien om 18 år gamle Lea, som er knust av kjærlighetssorg og ikke kan slippe drømmen om sin elskede Laurent. Året er 1939 og hennes liv får raskt svært dramatiske elementer når Nazi-Tyskland invaderer Frankrike. Filmen er basert på bøker av Regine Deforges, og bøkene var tidenes bestselger i Frankrike. Noe av det jeg liker aller best med denne historien er at den mangefasettert, og ikke bare har de kjente stereotypene vi finner i "vanlige" filmer fra andre verdenskrig. Her er mange portretter av skjebner og skikkelser som er troverdige og gripende og vel verdt å se. Dessuten en lynleksjon i fransk kultur og historie. Anbefales!

Walk the dogs!

Notting Hill: En profesjonell hundeturgåer gjør jobben sin tidlig en morgen. Sikkert hyggelig for hundene å "snakke" sammen!

A touch of France

I dag har vi sett Marie Antoinettes møbler fra Versailles, enorme mengder kunst - deriblant Rembrandt, Murillo, Velazques. Alt dette finnes i et hus i Marylebone, der fire generasjoner av Hereford-marqiser viser fram kunsten de har samlet. Ifølge testamentet får ingen av delene av denne samlingen forlate huset, og lånes aldri ut til andre museer. Vil man se disse Rembrandt-maleriene eller akkurat dette porselenet, må man altså ta turen til London. Og flere av rommene var nyrestaurerte med spesialbestilte silketapeter og -gardiner fra Lyon.
Les mer om The Wallace Collection her

Fin bok og utstilling: Bilder av londonere

1964: Vidal Sassoon klipper Mary Quant.
1912: Kvinnesakskvinner limer opp plakater for kvinnelig stemmerett, som ble innført i Storbritannia i 1918.
1941: "We paint your stockings on your legs". Nød lærer naken kvinne å male strømpene rett på huden!

Fott utstiling på Getty Images Gallery i London, og også i en egen bok utgitt av TimeOut.

Les mer og se flere bilder her

Primrose Hill

Beste utsiktspunkt fra toppen av parken.

Pust i bakken

Rett utenfor fotogalleriet er det noen som nyter lunsj, inspirert av
utstillingen vi har sett av Kertesz, trykker jeg på utløseren.

Bilder av mennesker som leser

Dennne lørdagen i London har bydd på en laaang gåtur i byens gater, før vi så utstillingen "On Reading"; bilder av fotografen Andre Kertesz. Bilder av mennesker som leser på Photographers Gallery. Anbefales!
Les mer om utstillingen her

På vei til British Library

Høstens pumps?

Høsten puster oss i ansiktet - særlig her i London. Vi forbereder oss på mørkere kvelder, sjekker te-beholdningen og tenker at høsten også har sin sjarm. Så lenge det ikke regner, altså. Disse tartan-møstrede pumpsene i et butikkvindu her i nærheten måtte jeg dvele ved. Jeg finner dem ganske uimotståelige og selvsagt helt uunnværlige på en helg til det akk så gulvkalde slottet i Skotland. De vil stå perfekt til kilten, den hjemmestrikkede stillongsen og golfjakka. Eller for å skape litt skotsk slotts-stemning en ganske alminnelig høst-hverdag, hvor man nå måtte befinne seg.

Bok: The Gun Seller

Dette er noe så ekstraordinært som en VELLYKKET bok i sjangeren triller-komedie. Jeg visste ikke at det gikk an, men Hugh Laurie klarer det: En ordentlig, og troverdig (?) triller-historie, som er en eneste stor latterkule når man leser den. Det skyldes ene og alene Lauries overskudds-britiske-ironiske observasjoner. Morsom og underholdende strandlektyre. Et overflødighetshorn med brodd, og med sidespark til oss nordmenn. Takk og takk!

Cannes: Tostjerners tips

Filmbyen Cannes er et dyrt sted!! Vi fikk et lite prissjokk da vi lette etter steder å bo; de fleste hotellene var mange ganger dyrere enn hva vårt budsjett tillater for en helg. Derfor var dette hotellet midt i gamlebyen i Cannes et aldri så lite funn. Hotel Blue Riva har to stjerner, og er dermed veldig enkelt - ganske små rom, og ikke noe fancy i det hele tatt. Men hvem trenger det når vi allikevel skal være ute hele dagen? Hyggelig service, rent og pent, aircondition, gratis trådløst nett (som i alle fall virket av og til), og gangavstandt til alt. Og viktigst - midt i gamlebyen i Cannes - og altså ikke noe trafikk i det hele tatt. Vi betalte 85 euro per natt, og det var det verdt.

Hotellets hjemmeside

En hatt med en historie

I Cannes møtte vi Panamahatten i en rekke butikkvinduer og på en rekke hoder. Som tidligere nevnt - Pål Bang-Hansen er selve bildet for oss nordmenn på denne hattens kobling til den franske rivieraen. Men hatten kommer jo ikke derfra - den kommer, av alle steder - fra Ecuador - et land jeg en gang kalte mitt andre hjemland, siden jeg bodde der ett år fra jeg var 17 til jeg var 18 år (altså for noen århundrer siden). Det misvisende navnet har den fått fordi den ble eksportert via Panama, men opphavet er en liten by på stillehavskysten i Ecuador som heter Montecristi. Jeg har vært der, og husker alle slags produkter av flettet strå. Jeg kjøpte med noen kurver - og ved nærmere ettertanke må de ha vært av ekstraordinær kvalitet, siden jeg bruker en av dem ennå - og kanskje også min søster (Anne Kari kan du bekrefte???) Min far fikk en Panama-hatt, som han sikkert har, menden var ikke av det dyreste slaget. Siden de aller fineste hattene koster det samme som en liten bil, kan det fort være like billig å reise til Montecristi i Ecuador for å kjøpe seg en, som å kjøpe en i Cannes. Derfor kjøpte vi ikke noen Panamahatt :)

PS: Legg merke til midt på bildet nederst, en veeeeldig fin Panamahatt som kan rulles sammen og oppbevares i en liten treboks.

Du kan lese mer om Panamahatten her.

Parfymebyen Grasse

Den lille byen Grasse ligger rett nord for Cannes, og regnes som (i alle fall Frankrikes) parfymehovedstad. Klimaet er egnet for å dyrke alle slags urter og blomster som er råvarer for de aromatiske oljene parfymer består av, og har et stort parfymemuseum. Her lukter Lars på en av de rendyrkede luktprøvene i museet. Veldig fascinerende - men vi nøs i flere timer etterpå!

Aromatiske oljer i store mengder, i et slags apparat som holder dem i bevegelse - også fra dengang da: fra slutten av 1800-tallet.

I gamle dager - voksne og veldig unge arbeidere samlet rundt rosebladene.

Og solen går sin gang...

...og vi kan ikke la være å ta bilde av denne solnedgangen lørdag kveld...