Sommerhansker

Enda et stykke Norge i Lyon

Det er ikke så ofte jeg snubler over norske varer i butikkene, men strikkegenseren fra Dale, som atpåtil heter Ibsen, blunket til meg fra hylla.

Lost in translation: Fransk aksent?

I London for få dager siden ble jeg spurt om jeg var fransk. Det kunne ha vært et kompliment i og med at jeg nå har bodd i Frankrike i åtte måneder. Men samtalen forut for kommentaren foregikk på engelsk med en mann med indisk aksent i en liten butikk som heter House of Scotland. Jeg var i denne lille butikken for å kjøpe en ullgenser av ekstraordinær kvalitet. Genseren var kostbar og jeg ville forsikre meg om at den var verdt prisen og forklarte tydelig for mannen bak disken hva jeg forventet meg. Hvis den nuppet, ble slaskete eller gikk i stykker etter kort tid, kom jeg til å ta den med tilbake til ham. Etter en strøm av forsikringer kom det: "Er du fransk?" Fullstendig overrumplet begynte jeg å le, og ga en forvirret forklaring om at riktignok bor jeg i Frankrike, men at jeg er norsk. "Å", han var så sikker på at han hadde hørt en fransk aksent. Mon Dieu, aksenten var i oppførselen, hvordan stoppe dette før jeg blir fullmoden fransk furie?

Overraskende forbud

Overraskende nok var det forbudt å bruke undertøy i gamlebyen i Aigues Mortes. Må være noe som henger igjen fra gamle tider.

En hatt med en historie

I Cannes møtte vi Panamahatten i en rekke butikkvinduer og på en rekke hoder. Som tidligere nevnt - Pål Bang-Hansen er selve bildet for oss nordmenn på denne hattens kobling til den franske rivieraen. Men hatten kommer jo ikke derfra - den kommer, av alle steder - fra Ecuador - et land jeg en gang kalte mitt andre hjemland, siden jeg bodde der ett år fra jeg var 17 til jeg var 18 år (altså for noen århundrer siden). Det misvisende navnet har den fått fordi den ble eksportert via Panama, men opphavet er en liten by på stillehavskysten i Ecuador som heter Montecristi. Jeg har vært der, og husker alle slags produkter av flettet strå. Jeg kjøpte med noen kurver - og ved nærmere ettertanke må de ha vært av ekstraordinær kvalitet, siden jeg bruker en av dem ennå - og kanskje også min søster (Anne Kari kan du bekrefte???) Min far fikk en Panama-hatt, som han sikkert har, menden var ikke av det dyreste slaget. Siden de aller fineste hattene koster det samme som en liten bil, kan det fort være like billig å reise til Montecristi i Ecuador for å kjøpe seg en, som å kjøpe en i Cannes. Derfor kjøpte vi ikke noen Panamahatt :)

PS: Legg merke til midt på bildet nederst, en veeeeldig fin Panamahatt som kan rulles sammen og oppbevares i en liten treboks.

Du kan lese mer om Panamahatten her.

£ vs €

Når euroen er mer verdt enn pundet så er grunnlaget for en god
shopping-lørdag lagt for Bjørg. Notting Hill og Sloan Square kartlagt
og inntatt.