På vei til British Library

Høstens pumps?

Høsten puster oss i ansiktet - særlig her i London. Vi forbereder oss på mørkere kvelder, sjekker te-beholdningen og tenker at høsten også har sin sjarm. Så lenge det ikke regner, altså. Disse tartan-møstrede pumpsene i et butikkvindu her i nærheten måtte jeg dvele ved. Jeg finner dem ganske uimotståelige og selvsagt helt uunnværlige på en helg til det akk så gulvkalde slottet i Skotland. De vil stå perfekt til kilten, den hjemmestrikkede stillongsen og golfjakka. Eller for å skape litt skotsk slotts-stemning en ganske alminnelig høst-hverdag, hvor man nå måtte befinne seg.

Bok: The Gun Seller

Dette er noe så ekstraordinært som en VELLYKKET bok i sjangeren triller-komedie. Jeg visste ikke at det gikk an, men Hugh Laurie klarer det: En ordentlig, og troverdig (?) triller-historie, som er en eneste stor latterkule når man leser den. Det skyldes ene og alene Lauries overskudds-britiske-ironiske observasjoner. Morsom og underholdende strandlektyre. Et overflødighetshorn med brodd, og med sidespark til oss nordmenn. Takk og takk!

Cannes: Tostjerners tips

Filmbyen Cannes er et dyrt sted!! Vi fikk et lite prissjokk da vi lette etter steder å bo; de fleste hotellene var mange ganger dyrere enn hva vårt budsjett tillater for en helg. Derfor var dette hotellet midt i gamlebyen i Cannes et aldri så lite funn. Hotel Blue Riva har to stjerner, og er dermed veldig enkelt - ganske små rom, og ikke noe fancy i det hele tatt. Men hvem trenger det når vi allikevel skal være ute hele dagen? Hyggelig service, rent og pent, aircondition, gratis trådløst nett (som i alle fall virket av og til), og gangavstandt til alt. Og viktigst - midt i gamlebyen i Cannes - og altså ikke noe trafikk i det hele tatt. Vi betalte 85 euro per natt, og det var det verdt.

Hotellets hjemmeside

En hatt med en historie

I Cannes møtte vi Panamahatten i en rekke butikkvinduer og på en rekke hoder. Som tidligere nevnt - Pål Bang-Hansen er selve bildet for oss nordmenn på denne hattens kobling til den franske rivieraen. Men hatten kommer jo ikke derfra - den kommer, av alle steder - fra Ecuador - et land jeg en gang kalte mitt andre hjemland, siden jeg bodde der ett år fra jeg var 17 til jeg var 18 år (altså for noen århundrer siden). Det misvisende navnet har den fått fordi den ble eksportert via Panama, men opphavet er en liten by på stillehavskysten i Ecuador som heter Montecristi. Jeg har vært der, og husker alle slags produkter av flettet strå. Jeg kjøpte med noen kurver - og ved nærmere ettertanke må de ha vært av ekstraordinær kvalitet, siden jeg bruker en av dem ennå - og kanskje også min søster (Anne Kari kan du bekrefte???) Min far fikk en Panama-hatt, som han sikkert har, menden var ikke av det dyreste slaget. Siden de aller fineste hattene koster det samme som en liten bil, kan det fort være like billig å reise til Montecristi i Ecuador for å kjøpe seg en, som å kjøpe en i Cannes. Derfor kjøpte vi ikke noen Panamahatt :)

PS: Legg merke til midt på bildet nederst, en veeeeldig fin Panamahatt som kan rulles sammen og oppbevares i en liten treboks.

Du kan lese mer om Panamahatten her.

Parfymebyen Grasse

Den lille byen Grasse ligger rett nord for Cannes, og regnes som (i alle fall Frankrikes) parfymehovedstad. Klimaet er egnet for å dyrke alle slags urter og blomster som er råvarer for de aromatiske oljene parfymer består av, og har et stort parfymemuseum. Her lukter Lars på en av de rendyrkede luktprøvene i museet. Veldig fascinerende - men vi nøs i flere timer etterpå!

Aromatiske oljer i store mengder, i et slags apparat som holder dem i bevegelse - også fra dengang da: fra slutten av 1800-tallet.

I gamle dager - voksne og veldig unge arbeidere samlet rundt rosebladene.

Og solen går sin gang...

...og vi kan ikke la være å ta bilde av denne solnedgangen lørdag kveld...