Kjære far forlot oss fredag 8. juli. Han hadde vært syk i flere år, og de siste to ukene var han blitt mye dårligere. Vi visste at det gikk mot slutten, likevel kom det brått på oss da han plutselig sovnet inn. Slik er det kanskje ofte med døden. Den kommer alltid for tidlig. Han slapp å ha det vondt på slutten, og det er godt for oss nærmeste å tenke på. Vi har en sorgtung uke bak oss, samtidig trer minnene om ham fra tiden før han ble syk, tydeligere fram nå. Far var en humørfylt mann, og fikk oss ofte til å le. Han var mest av alt hjemme ute i naturen, og vi ser ham for oss på full fart innover Raufjellet på ski, eller på vei for å lete etter multa - da var ingen avstander for lange. Disse, og mange andre gode minner av far, vil alltid være med oss .
